Jule-Blues med Daryl MC Dade and The Breeze Band

Arrangementsinformasjon

The Breeze Band – en hyllest til JJ Cale og The Tulsa Sound
JJ Cale gikk bort i 2013, men musikken hans lever i beste velgående. Hvorfor? Fordi den har klassisk format, og fordi den er så lett gjenkjennelig. Mange har nok først og fremst hørt JJ Cale gjennom Eric Claptons stemme – men det er altså JJ Cale som komponerte både «After Midnight» og «Cocaine».
JJ Cale er ensbetydende med laidback blues og rock, gjerne ispedd en dose country - et musikalsk landskap norske The Breeze rendyrker. Bandet har satt sammen et repertoar som viser bredden i JJ Cales musikalske virke, med respektfull og entusiastisk tilnærming til The Tulsa Sound,en perfekt blanding av blues, rock, soul standard melodier og JJ Cale musikk.
Medlemmer:
Edgar Johansen bas,vokal
Ferdinand Berentzen gitar, vokal
På l Aasen trommer, vokal
Ronny Samuelsson gitar, munnspill, vokal
Øyvind Rusten keyboards, vokal

Daryl Mc Dade
Daryl ble født i Memphis Tennessee og vokste opp i Chicago, Illinois hvor han i en ung alder vandret i “bluesgatene” med sin stemme og gitar. Han fullførte sin høyskoleutdannelse og jobbet som en reklameartist for avisen “Chicago Tribune” i noen år.
Det pågikk også flere ting musikalsk, hvor han blant annet koret for Tina Turner når hun gjorde sitt “comeback”, møtte og spilte med Muddy Waters, Robert Cray og Eddy C. Campbell, for å nevne noen. Dette fikk ham til å avslutte sin karriere som reklameartist, og dedikere sitt liv til å synge og spille Soul & Funky Blues på heltid.

Han bosatte seg i Norge for mange år siden av familieårsaker. Da han ankom, hadde han bragt med seg sin koffert proppet med musikalsk erfaring og med en stemme ingen kunne ignorere. Etter to år med utøving i Skandinavia med sin gitar, fikk han anledning som vokalist til å bringe nytt liv til bandet “Chicago Blues Meeting”, som oppstod noen år tidligere i det legendariske “Chess Studio” i Chicago.

Daryl og dette bandet turnerte gjennom Skandinavia i 1991-1993, og imponerte dypt headlinerne de delte fortjeneste med, som Earl King, Etta Jame’s Band og Albert Collins & The Icebreakers. Av personlige årsaker tok Daryl noen år fri fra turnering, men benyttet seg fremdeles av nettene til å skape nye låter, med ønske om å bringe Bluesen til et nytt Millenium med oppdaterte funky groover, og ikke minst tekster som de nyere generasjoner oså kunne relatere seg til. På denne måten gjennomførte han sin suksessfulle comeback, og ved å samarbeide med store amerikanske og norske musikere, turnerte han atter en gang konserthallene og bluesfestivalene i Europa med sitt repertoire. En av hans første låter
“It’s Hard Out There” var inspirert av hans egne erfaringer, og utgitt sammen med noen få andre av hans komposisjoner i 1997 som solgte over 50 000 kopier. Bluesmagasinet “Jefferson” gav ham veldig god kritikk og forventer å høre mye mer fra ham i fremtiden